Bunkai for heian shodan – Del 1

Aplikasjoner for pin’an ni’dan og pyung’ahn cho’dan

På bildene: Hans Erik Hornell og Torkild Hausken. Fotograf: Wendolie Berrospi.

I denne og fremtidige artikler om bunkai vil referanseverket til termologibeskrivelse være hentet i fra bokserien Best Karate av Masatoshi Nakayama.

Dette er gjort av to grunner. For det første er at dette antagelig er den bokserien om kata som er best kjent av karatestudenter flest, i alle fall innenfor shotokan.

Nummer to er at bokserien stort sett bruker rett frem japansk terminologi, samt at bildene er nummererte og satt i sekvenser.

Om du ikke har Best Karate bøkene så vil allikevel artikkel stå på egen grunn. Jeg har i all enkelhet valgt å bruke de bøkene som referansemateriale når jeg henviser til teknikker ved navn.

For øvrig så kan bøkene enkel skaffes til Norge gjennom www.amazon.co.uk, som etter hva jeg forstår tilbyr de rimeligste leverandør av bøkene.

I denne delen skal vi se på det som er referert til som teknikk nummer 1 – Hidari gedan’barai i fra Heian 1 i Best Karate bok nummer 5.

Før vi kommer til selve applikasjonen ønsker jeg å se på det som antagelig er den mest alminnelige forklaringen på bevegelsene som inkluderer teknikk nummer 1 og 2.

Gedan’barai – oi’zuki

Sett i sammenheng til hverandre blir ofte gedan’barai forklart som en blokkerende handling før en kontring med en oi’zuki, men vi kan stille spørsmål om hvorvidt det finnes begrensninger som gjør denne forklaringen effektiv i en realistisk setting.

Første problemstilling er hvorvidt vi vil ha tilstrekkelik avstand for å kunne utføre den nevnte kombinasjonen. I og med at de fleste voldelige episoder starter på samtaledistanse er det lite trolig at en har den nødvendige avstanden, eventuelt reaksjonstiden en trenger for å kunne utføre en oi’zuki[i].

Selv om vi øker distansen mellom angriper og forsvarer vil det allikevel være problematisk å gjennomføre en gedan’barai og oi’zuki som kontring slik det er alminnelig undervist.

Hva betyr egentlig gedan’barai?

De aller fleste teknikker som definerer blokkeringer benytter uke som suffiks, som soto’uke og uchi’uke. Gedan’barai som teknikk bruker ikke dette suffikset, men blir allikevel omtalt som nedblokk[ii].

Bryter vi ned komponentene i uttrykket finner vi gedan som omtales som en nedovergående retningsangivelse. I tillegg er uttrykket brukt til å definere det som generelt er den lavere delen av kroppen[iii]. Uttrykket barai er en suffiksform av harai som er en kortform som betyr å feie av[iv].

Satt sammen kan en oversettelse forstås som å feie nedover.

Det er denne tolkningen av uttrykket som danner grunnlaget for bunkai for bevegelse nummer 1 i heian shodan.

Applikasjon

Applikasjonen som vi ser på i dette tilfellet er presentert som den prinsipielle bunkai.

Det finnes selvfølgelig masse alternativer til denne applikasjonen, og i de tilfeller det vil bli naturlig vil vi komme tilbake til disse i senere artikler. Utover dette så finnes det også alternative metoder for å utføre en teknikks prinsipper på, ofte omtales som henka’waza.

Hvor det er naturlig vil vi selvfølgelig gå nærmere inn på dette.

Mest av alt, anbefaler vi på sterkeste å huske at kata bør være en praktisk kunst, og den beste lærdom kommer gjennom praktisk erfaring. Legg bevegelsene til grunn og eksperimenter med forskjellige mulige applikasjoner.

Bunkai

Når vi skal feie nedover, så må det første spørsmålet vi stiller oss være hva skal vi feie nedover? og videre hvordan går vi frem?

Vi har gjennom teknikken gedan’barai ett par tilgjengelige alternativ, selvfølgelig betinget ut i fra situasjonen.

I praktiske øyemed er det aldri ett spørsmål om rett bunkai, men heller ett spørsmål om å tolke en situasjon korrekt og deretter bruke en best mulig tilpasset applikasjon.

I så henseende er de neste eksemplene kun ment som forslag til utøvelse av teknikken, og ikke forslag til løsning av en slik uønsket situasjon om den skulle oppstå.

Alternativ vinkel på bildene.

Når en gjennomfører teknikken er det viktig å sørge for å manipulere de bevegelige delene av motstanderens kropp. Fronthånden i teknikken vår, den som feier nedover, må være i stand til å flytte det den forsøker å feie vekk, eksempelvis hodet. Teknikken er betraktelig verre å gjennomføre mot kroppen.

I det vi gjennomfører teknikken mot hoderegionen kan det å rulle underarmen vår over motstanderens hake gi en attraktiv effekt i teknikken som gjør det enklere i føre han nedover mot kneet vårt.

Ett mulig tillegg til applikasjonen er å bruke ansetningsbevegelsen som en åpning for å levere ett albueslag som kan gjøre hovedteknikken enklere å utføre.

Henka’waza

Om vi bruker prinsippet i bunkai ovenfor, så kan en mulig henka’waza være å gå rundt motstanderens hode om en ikke kommer inn på fremsiden.

I forbindelse med denne utførelsen er det viktig å huske at om eventuelt motstanderen har fått festet grep så kan han dra deg med ned.

I tillegg er det vesentlig å huske at denne teknikken kan også brukes på motstandere med lite hår, da man kan bruke øret som alternativ. Som ett tredje alternativ forsøk å stikke pekefinger inn i munnen til motstanderen og dra han etter kjeven. Bare vær oppmerksom på å unngå å bli bitt av motstanderen. Denne metoden omtales ofte som en fiskekrok av åpenbare grunner, og teknikken er blant annet synlig i shotokan kataen hangetsu. I tillegg finnes det en historie om hvordan Chotoku Kyan overvant en motstander ved å bruke denne teknikken[v].

Igjen kan ansetningen være med på gjøre hovedapplikasjonen enklere. Her ved å vri hodet til motstanderen for å gi ett enklere grep og for å starte bevegelsen i applikasjonen.

Fumi’kae som bunkai

Å utføre en fumi’kae er oftest den praktiske forklaringen som blir gitt på teknikkene i heian’shodan for å få de til å passe sammen med en blokk og kontring forklaring. Kort fortalt er det å utføre en fumi’kae den japanske definisjonen på å bytte fot, med andre ord vi beveger oss inn mot målet med å trekke fremste fot tilbake og sett bakerste fot frem. Jeg har valgt å lande på oversettelsen kryssende skritt[i].

Selv om dette er absolutt en mulighet, så er det ikke hva jeg ville ha presentert som en prinsipiell bunkai. Det er trolig mer passende å definere bruk av fumi’kae i forbindelse med forklaring av kata for en oyo.

I dette tilfelle en prinsipiell utnyttelse av tai’sabaki som kan hentes ut i fra kataen. I så tilfelle kan denne typen forklaring også benyttes mot sirkulere sparketeknikker uten faktisk måtte blokkere den innkommende teknikken.

Wado’ryu sin åpningssekvens

Innen alle de forskjellige stilartene som benytter denne kataen finnes det ett utall med mindre variasjoner. Imidlertid skiller wado’ryu, samt en del shito’ryu stilarter sin versjon seg markant ut i forhold til resten. Dette gir grunnlag for å se på alternativ bunkai til kataen.

Teknikkene som benyttes i åpningssekvensen i wado’ryu sin pinan’nidan har varierende terminologi avhengig av kilde, og vi har benyttet den japanske terminologi mahamni’no’nekoashi, tettsui’otoshi’uke som alminnelig vil bli oversatt til fallende hammerblokk, i lang kattestilling. Denne teknikken erstatter da teknikk 1 hidari gendan’barai i blant annet shotokan stilartene.

Vi forutsetter at de som har spesiell interesse av dette avsnittet primært vil være studenter av wado’ryu og shito’ryu, og derfor har inngående kunnskap om hvordan kataen utføres som soloform og detaljene i bevegelsene. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på utførelsen av selve kataen, men konsentrere oss om den mulige bunkai.

Trolig tar teknikken sikte på å vise oss forsvar mot det å bli holdt fast i ett bjørnegrep.

I utgangspunktet kan kanskje ett bjørnegrep se relativt harmløst ut, da den ikke aktivt gjør annet enn å holde en person fastlåst. Imidlertid bør en alltid være oppmerksom på hvorfor noen vil utføre ett bjørnegrep på oss, for er låsen sikret er man i realiteten forsvarsløs mot innkommende angrep i fra andre. Eksempelvis kan en bli påført ett bjørnegrep og løftet på plass hvor en medhjelper vil kunne med letthet gå til angrep på oss.

I tillegg kan en risikere å bli løftet opp og eksempelvis kastet i asfalten.

Det er også en kort distanse å gå for å endre ett bjørnegrep til en langt farligere nakkelås.

Wado’ryu bunkai

I utgangspunktet håndterer teknikken forsvar mot ett forsøk på ett bjørnegrep hvor angriperen ikke har fått sikret grepet.

I vårt andre tilfelle håndterer teknikken forsvar mot ett bjørnegrep hvor angriper har sikret grepet rundt forsvareren.

Med hensyn til å åpne ett sikret grep er det viktig at vi er forberedt på utføre teknikken både til venstre og til høyre, uavhengig av at kataen kun viser bevegelsen mot venstre. Den armen vi først sikrer ett grep rundt motstanderens fingre på er den siden vi beveger oss mot.

I det man utfører denne teknikken mot ett sikret grep er det viktig å huske på å assistere utførelsen med andre teknikker for lettere å kunne få tak i motstanderens fingre, for eksempel ved å forsøke å skalle bakover mot motstandrens ansikt, eller å trampe mot skinnledd og fot.

I de tilfeller en står ovenfor en mannlig overfallsmann kan en også forsøke eventuelt å gripe skrittet med en hånd samtidig som man løsner grepet hans. Sistnevnte krever da koordinering i henhold til motstanderens grep, avhengig om det er fingrene på venstre heller høyre hånd vi tar tak i.

---

[i] Se Iain Abernethy Bunkai Jutsu side 193.

[ii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171141.

[iii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171141.

[iv] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=N171142.

[v] Se artikkelen om Chotoku Kyan tilgjengelig på sunflowersamurai.wordpress.com.

[vi] Se www.freedict.com/onldict/jap.html, se fumikomu og kae.